cropped-BildeFOTpåMANN.jpg

Si din mening – send e-post

Har du kommentarer til denne saken eller andre erfaringer så hører vi gjerne fra deg. Det er ikke sikkert vi klarer å svare alle, men vi vil gjøre så godt vi kan.

Vi har dessverre foreløpig ikke kapasitet til å legge ut kommentarer, innspill og andres erfaringer på denne nettsiden. Dersom andre kan ta på seg en slik rolle på et annet nettsted, hører vi gjerne om det og kan eventuelt legge ut en link og videreformidle saker.

Foreløpig er dette nettstedet derfor bare ment som et helt konkret innspill og grunnlag med praktiske eksempler for en debatt om etikk, moral og juss, ikke nødvendigvis bare i bankvesenet, men i næringslivet generelt.

Denne konkrete saken inneholder og belyser flere etiske sider av generell karakter. Bruk gjerne kokrete eksempler fra denne saken i den offentlige debatten og henvis gjerne til nettsiden banketikk.no.

Send en epost til post@banketikk.no

EKSEMPLER PÅ NOEN ETISKE (OG JURIDISKE) VURDERINGER SOM BØR ETTERGÅES OG BELYSES FRA FAGLIG HOLD

Er det virkelig greit at:

  1. banken endret vesentlig på allerede avtalte lånevilkår flere dager før signeringsmøtet, uten å varsle kunden om disse endringene?
  1. banken utnyttet kundens økonomiske og tidsmessige pressede situasjon for å oppnå fordeler for banken?
  1. banken la til rette for at kunden skulle signere lånedokumentene under selve signeringsmøtet, samtidig som banken presenterte helt nye og vesentlige vilkår for kunden samtidig som banken visste at kunden var i en presset situasjon?
  1. banken ikke forsikret seg om at låntager og kausjonist faktisk hadde forstått de nye vilkårenes innhold og risiko?
  1. banken, som anså lånesaken som så spesiell at banken så behov for å ha med seg en egen jurist på signeringsmøtet, faktisk ikke informerte låntagerne om dette? Burde ikke låntagerne og kausjonisten blitt rådet til å invitere med seg en egen fagperson i møtet?
  1. banken, som hadde vært kundens faste bedriftsrådgiver gjennom 7 år, plutselig og uten å varsle og orientere kunden om det, ikke opptrådte som kundens rådgiver i signeringsmøtet? Banken stilte åpenbart kun for å ivareta bankens egne interesser. Men, denne banken reklamerte med ”Hos oss får du gode økonomiske råd om lån og finansiering slik at du kan konsentrere deg om arbeidet i din bedrift”, samtidig som kundens kontaktperson i banken hadde tittel som bedriftsrådgiver.
  1. banken la til rette for signering under møtet når styrkeforholdet mellom partene var i så grov ubalanse som i dette tilfellet?
  1. banken tilrettela for at lånedokumentene skulle signeres der og da, når bankens hensikt var å få kunden til å signere på de nye vilkårene og ikke på den muntlige avtalen som banken og kunden hadde inngått tidligere og som kunden hadde forberedt seg på og trodde de kom for å signere?
  1. banken fokuserte på at banken på eget initiativ hadde endret og utvidet lånets løpetid og presenterte dette som en stor fordel for kunden, uten samtidig å vektlegge at kunden også måtte godta et annet nytt vilkår som var til stor fordel for banken og til stor ulempe for lånekunden?
  1. banken sammenblandet låntagernes roller, mellom privat og næring, uten å klargjøre dette på forhånd? 
  1. banken krevde en ekstraordinær nedbetaling på et næringslån, som pressmiddel for å være villig til å yte privatpersoner et forbrukslån med pant i privat bolig, og en vanlig forbruker som kausjonist uten å orientere om dette på forhånd?
  1. banken behandlet og orienterte kausjonisten, som var vanlig forbruker og stilte med pant i privat bolig, samtidig og på lik linje som låntagerne?
  1. banken utnyttet kundens pressede økonomiske situasjon og tilbød og fristet med umiddelbar utbetaling av lånet samme dagen som møtet ble avholdt?
  1. banken ikke ga låntagerne informasjon om viktigheten og betydningen av pantesikkerhet og heller ikke videreførte den pantesikkerheten som kunden allerede hadde i banken? Dette bekreftes av referatet som banken skrev fra møtet, der pantesikkerhet ikke er nevnt med et ord.
  1. banken tilbød forbrukslån og benyttet forbrukerdokumenter som skriftlig bekreftet at låntagerne skulle anses som forbrukere, mens banken faktisk anså det som et næringslån uten forbrukerrettigheter, og uten å orientere og avtale dette med låntagere og kausjonist?
  1. jo kortere og jo dårligere møtereferat banken skriver, jo sterkere juridisk stiller banken?
  1. slik dommen i lagmannsretten ble, fikk banken godkjent udokumenterte forhold banken ikke hadde tatt med i referatet, mens kunden fikk bevisbyrden? EU direktiv som Norge er forpliktet av sier tvert imot at det er banken som har bevisbyrden.
  1. banken skal slippe å sannsynliggjøre sine udokumenterte påstander, men kan overlate til kunden å måtte motbevise bankens påstander? (ref. tema om pantesikkerhet som banken hevdet de hadde tatt opp, men som ikke var omtalt i bankens eget referat fra møtet.)
  1. banken holder tilbake informasjon for retten (edisjonsplikten) som den er pliktet å legge frem? jfr de interne bankdokumentene som bekreftet at beslutningen som banken holdt skjult for låntagerne, faktisk ble tatt i et internt bankmøte flere dager før signeringsmøtet.
  1. tingretten fastholder og skriver i domsslutningen om udokumenterte påstander fra bankens side, som låntagerne to ganger i tingretten tilbakeviste og kunne dokumentere var feil referert fra banken side? jfr saken der banken og retten tross låntagers protester påstår at forlaget kunne ha betalt tilbake både til banken og låntagerne? Banken og dermed retten sammenblandet salgsinntekter og med feil budsjettall, slik at det ga et helt feil inntrykk og bilde av låntagerne og saken.
  1. Det burde også foretas en vurdering i begge rettssakene om noe kan tyde på at det er forskjell i rettens behandling av saken mellom låntagerne og låntagernes vitner og banken og bankens vitner? Det kan være nyanser og forskjeller i valg av formuleringer, generelle oppfattelser, og om enkelte vurderinger av betydning hoppes over og eventuelt andre forhold som bør belyses nærmere.